Jon Erik Moen
 

Gu dag.

Takk førr telliten Erland.

Ja her i Tyskland er dem akkurat ferdige me århundrets største ”snykatastrofe”.
Her har krisa vurri total. Dissa digre flotte Mercedesa har håle som rattkjølker jønnom lyskryssa på sammardekk.
Følk har drivvi kull på isen ø brutti åv bådde armer ø ben. Sjukhusa har vurri overfyllt, dem har sitt ut som detta eljkjøttmottaket i Berjeberje sist i Oktober.
Itte en eneste onge har vurti døpt på hele vintern førr alt vatn har vurri spekt.
Men værst tå alt er det att det har vurri sø kallt her sø alle øl flasken har frussi sun.
Det har itte vurri e ølflaske å oppdrive. Men det tar dem full att no nørr vår’n kjem og fuggla
har begynt & spelle.
Ja no sitt je da her midt iblant et hardt prøvet folk som prøver å ta sæ på bena att etter denna store ”snykatastrofa”. E snykatastrofe som vi Jøddøla nok helst vil karakterisere som e dåli jø.
Men no glær je mæ tell je skar åt Jøddal’n i Mai. Vi skar spelle på Hagelund i provinsen Innbygda den 22. Mai.
Øssø ska jæ ta me mæ hunna å rese åt Skaftet. Der ska je sette på mæ pisshesta ø sette mæ på trappa å hørre på vår’n. Å drømme om att harra kulla blir store å tallrike åt sammar’n.
Nei no lytt je nok slutte, førr her kjem a Inga inn å ho har funni to opptinte ølflasker.
Men først vil je få sende staffetpi’in vidre åt min gamle blodsbror Bjørn Ola Storbæk.
Han førdriv tia me å tukte ovettu svensk ungdom.

Stå på dekk bra frå’n Jon Erik Moen.

Ja førresten je glømte en ting: han Boris Becker har vurti Pappa att. Ongen er selvfølgelig
itte døpt enna.

27.04.10 Jon Erik Moen