Pernille Lans

Pernille speaking 

Ja, da var det yngste blad Lans som fekk æren denner ganga. Det første som dukke opp i huvvu mett var selvfølgelig, hø skar jeg skrive om? Det er så mye og mangt som kan trekkes fram ifrå Dal’n vår, men jeg fann ut at detter lytte bli en liten hyllest åt guta mine i 2425-oktetten. Dem har vurri med på å realisert en drøm jeg har hatt i mange år.  

Jeg har altmett vurri veldig glad i – og opptatt tå sang. Jeg har nok fått det inn med morsmjølka (evt. far)! I allefall har jeg tenkt på at det skulle ha vurri utrulig artig å fått tell e sanggruppe a’la Ljørakvartetten. Det er ingen hemmelighet at jeg er mer glad i karer som syng enn kvinnfølksang J I anledning Ljørdalsdaga i fjor greide vi å tromme i hop en gutgjeng, og jammen greide vi itte å øve inn hele to sanger. Gjengen består tå Erlend, PG, Sigve, Ole Øyvind, Erland, Steffen, Tormod og Per Johan. Jeg skar ærlig innrømme at som ”musikals leder” har det itte bare vurri enkelt. Alle har de klokkeklare røster, men når dissa åtte stemmen skar klinge i lag, kan det innimilla bli litt krøll. Kommentarer som: ”skar vi ligge et hakk under dem are?”, hell: ”jeg syns jeg syng lægre enn dem are jæ” gjør øvinga tell en artig begivenhet. Personlig sir jeg fram tell hørr eneste treff, førr jeg vett at dem får det tell! (det er utrulig hø vi får øvd inn i løpet tå en kvæll).  

Oktetten skar øsse bidra på årets Ljørdalsdager, så vi lytt ligge i hardtrening framover. Det byr på visse utfordringer da vi er spredd i Ljørdalen, Oslo, Molde og London. Men med så flinke og lærevillige guter, trur jeg itte det byr på no store vansker J Takk førr at di fyller Dal’n vår med sang! 

Jeg sender herved stafettpinnen videre åt Linnes’ store sønn og musicmanager Frode Haugen J

Solbakken, 04.04.10 Pernille Lans