Ann Christin Nordnes

Takk for det, Anita!

Jæ fekk vatta om at a Anita hadde sendt utfordringa videre åt meg ved at han Freddy satt ved data’n og plutselig utbrøt: Hahahahaha, din tur neste gang…hahahahah. Jæ trudde itte særlig på’n ettersom han har som vane å skrøne åt meg, men etter å ha sitt det med egne øger kjente je panikken komma sigen - og det med skjellig grunn!! Alle dekk fyrri meg har jo satt en viss standard som itte blir så lett å følje opp...

Jæ er så enig med det du skriv om oppveksten vår heme i dal’n, Anita, og jæ lytt nok innrømme at jæ er e tå disser andre du nevner. I den forbindelse så kan vi vel øsse se at om itte utenbygdsjenten var så velkummine så var utenbygdsguta det i stor grad. Om det så var bygderinger, osloinger eller utlendinger. Rettferdige var vi itte, men dekk skar vatta det, at det var og kanskje på en eller annen måte fortsatt er dekk guta i frå dal’n som ligg vårt hjerte nærmest.

Når jæ tenkjer attende kjem minnen strømmenes på. Anita nevnte sparktog ned hølla ø da kan je itte anne enn å nevne nåen episoder i frå detter; Vi suste nedover høllavegen da jæ meste taket i siste sparken sø jæ lytte kute etter. Fort gjekk det, ø jæ har vurti fortalt at på et mirakeliøst vis så klarte jæ å kute forbi toget.. hadde han Usain Bolt vurri der da så hadde han nok hatt problemer med å hølle følje ;o) (det kan jo kanskje sees at jæ itte værdde farten sjøl her). Jæ endte sjølsagt ganske så fort i snyplogkanten..Poff..og borte vart jæ i snyfønna. En evig takk åt nysny’n som hadde kummi, slekk at je lande mjukt ø gøtt.
Under samme togtur kan det jo øsse nevnes at han Freddy landet på huvvu hinnes Anita, utta at det sir ut som ho skar ha tatt nåen nevneverdig skade tå det, og han Tommy revne boksen sine nør’n lande med røvva på sparkmeen som stakk opp.
No i ettertid så kan enn sannelig varra sjeleglad førr at det itte kom nåen biler. Det hadde nog itte gått så bra.
Alle de hyttetura vi hadde; med Italiensk suppe (egentlig gryte, men vart alltid litt for tynn), grilling på peisen og kortspell.
Pizzakvelder med hemlagga pizza ala'Ancan heme på Bakketun var øsse en stor høydare. Vi såg filmer, spelte kort, prate, ja rett ø slett så hadde vi det gørarti! Detter tellhørde øsse de uskyldige samlingen vi hadde. De noget mer skyldige samlingen var nok like, om itte enda mer artige. I allefall så sir det slekk ut på alle bilden som vart tatt på Rydskog, Hoelskogen, Bakketun, Møssavegkoia og andre stæler.
Mye rart og moro vart sagt, gjord ø opplevd, og alt egner seg ,dessverre får'n se, itte på trykk ell åt ø gjenførtæljes.

De siste 10 åra har jeg bodd i eple ø jordbærkommunen Lier og jobbet i Oslo som saksbehandler i et tå Norges største inkassobyråer. Det har vurri e utrulig spennendes, utfordrendes ø lærerik tid! Det jæ nok kjæm tell å savne mest ved å fløtt herifra er å kunne kjøpe nypløkke jordbær langs vægen ø at det så ø se er nesten knøtt ø myggfritt her.

Pga helsemessige årsaker bestemte jæ meg for å selge leiligheta mi og fløtte hematt. Jæ fløtter åt Støa, huset etter’n bæssfar ø a bæssmor - Ljørfoss. På en måte så er ringen no sluttet. Jæ er attende der jæ begynte, de første to åra bodde vi på Gustavsberg i Støa, fyrri vi fløtte åt Ljørdalen.

Jæ glær meg enormt åt ø fløtte opp att, nåe som no er rett rundt hjørnet. Her blir det stille ø rolig ø minimalt med stressfaktorer, et Mekka førr e med mye migrene. I Støa har jæ nesten alt jæ kan tenkje meg; Stort hus med ca 5 mål tomt ø ega strandlinje, garasjer ø snikkerverksted med bæssfar Tormod’s sjølkomponerte sag (båndsag). Gamle vaskemaskiner kan visst brukes åt så mangt bare man har fantasien i orden ;o) Nåa fare førr do-kø vil det nok itte bli her hell da det er 2 stk inne, men skulle det knips så finns det en utedo bredda ene vedskålen. Hundsgard ø stor åker har jæ øsse, så muligheta er mange. Det er i hvertfall itte nåe ø se på potensialet her! Det eneste jæ kan komma på som mangler er en handyman, men i følje a mamma er det bare å skrive etter en i frå utstyrskatalogen, så da skulle vel det løse seg øsse ;o)
Ellers kan jæ nevne at huset ø eiendommen øsse har et historisk preg. Fra 1937 tell midt på 60 tallet var dette tollstasjon, og nåen tusen år fyrri det, under steinalderen så har det øsse vurri følk her. Jæ har i den forbindelse sjøl gjord et funn i potetåker’n for en del år sia, da jæ itte bare grov opp potet, men øsse et flintredskap ifrå steinalderen.

Jæ vil nok ha mer en nok å henge fingra i her imellom slaga. Har allerede begynt å pusse opp litt inne, og det er mye å ta tak i ute, men alt tell si tid!

No aller først skar Ljørdalsdaga gjennomføres. Glær mæ åt revy ø fæstligheter, itte minst åt ø treffe alle dekk fantastiske følka som har hjært tell å skapt så gode minner ifrå dal’n!

Jæ vil utfordre han Jarl Andrè åt ø skrive neste innlegg :o)

Sammarhælsning åt dekk alle!

Lier 27.06.10 Ann Chr Nordnes